Kroppens signaler

Har du noen gang vært på en eksamen, en første date eller et jobbintervju? Da kjenner du kanskje til nervøsiteten som kan oppstå når du er bekymret for hvordan det kommer til å gå. Samtidig har du kanskje kjent at det skjer noe i kroppen. Kanskje får du svette håndflater, sommerfugler i magen, røde kinn eller kjenner at hjertet slår raskere? Kropp og sinn henger tett sammen og påvirker hverandre gjensidig.

Nedenfor ser du en modell som viser den tette forbindelsen mellom kropp og sinn. Den kalles den kognitive diamanten og er en faglig hjørnestein i kognitiv atferdsterapi. Kort fortalt viser modellen at tankene vi har i en gitt situasjon, kan omsettes til kroppslige fornemmelser og vekke følelser som er med på å påvirke hvordan vi ender opp med å handle i de situasjonene vi befinner oss i.

Vedvarende sinnstilstander kan føre til vedvarende fysiske symptomer. Hvis du for eksempel har hatt en lang periode med bekymringer, selvkritiske tanker, for mange oppgaver eller for lite tid til å gjøre det som gjør deg glad og gir deg energi, kan kroppens signaler bli viktige holdepunkter for selvrefleksjon. Fysiske symptomer som for eksempel vedvarende muskelspenninger, mage- eller hodepine, økt tretthet, hjertebank, kvalme eller tetthet i brystet er typiske tegn på stress og angst. De bør imidlertid alltid diskuteres med legen din for å utelukke at det kan være noe fysisk som ligger bak.

Hvis det ikke er tegn på fysiske årsaker, er symptomene sannsynligvis relatert til sinnet vårt. Det er derfor viktig å stoppe opp og tenke over hva som kan være årsaken til de fysiske plagene. Er det noen spesielle situasjoner der disse symptomene oppstår? Hva tenkte du på i forkant, og hvordan fikk det deg til å føle deg? Kan du gjøre eller tenke på noe som ville være til større hjelp enn vanlig - noe som ville skape mer nøytrale eller positive følelser og hjelpe deg med å takle det du ønsker i hverdagen? Å være nysgjerrig på kroppens signaler og undersøke hvilke sammenhenger det kan være mellom signalene og tankene, følelsene og atferden din, kan hjelpe deg til å bli bedre kjent med deg selv og gjøre det lettere å få øye på hvor det kan være noe du trenger å reagere på. En relevant refleksjon er også om du trenger hjelp. For denne selvrefleksjonen er ikke alltid like enkel eller grei. Kanskje trenger du hjelp til å finne ut hva som skjer, hjelp til å komme frem til mulige løsninger eller hjelp til å tenke annerledes om situasjonen. I så fall står psykologene hos Encounter klare til å hjelpe deg videre.