"Jeg må bare bry meg mer om hva andre tenker"

Du har kanskje hørt dette uttrykket flere ganger, både i omgangskretsen din og på sosiale medier. Uttrykket kan høres forskjellig ut i ulike sammenhenger; "faen ta dem" eller "jeg driter i dem" er varianter av den samme essensen: "Jeg bryr meg ikke om hva andre mener".

Essensen er at hvis jeg bare blir mer likegyldig til hva andre mener, vil det hjelpe meg. Jeg ville gjøre mer av det jeg har lyst til å gjøre. Jeg ville gå i de klærne jeg vil gå i. Jeg vil si det jeg tenker. Jeg vil le på den måten som faller meg naturlig. Jeg vil ikke være nervøs i sosiale sammenhenger. Jeg vil være mer meg selv.

Det er helt naturlig å være opptatt av hva andre tenker. Når vi blir tenåringer, begynner vi å se oss selv utenfra, og dette er en viktig del av vår identitetsprosess. Som mennesker er det helt naturlig å reflektere over hvordan atferden vår vil påvirke hvordan andre oppfatter oss.

Vi vet alle at vi innerst inne kan tenke dårlig om andre mennesker selv. Det er heller ikke alltid vi bedømmer andre i det beste lyset. Vi synes kanskje at noen har på seg en stygg genser. Eller vi kan synes at noen snakker for mye. Derfor vet vi at andre også tenker noe om oss, både godt og dårlig.

Det er imidlertid flere mennesker hvor vi ikke bare kan la være å bry oss om hva de mener. Dine nærmeste ønsker forhåpentligvis det beste for deg, så det er fornuftig å lytte til dem.

Hvis halvparten av mine beste venner synes jeg drikker for mye alkohol, bør jeg kanskje tenke meg om. Hvis moren min mener at jeg bør besøke besteforeldrene dine mer, bør jeg kanskje tenke meg om. Hvis partneren min sier at jeg må bli flinkere til å komme i tide, bør jeg kanskje ta det til etterretning.

Det er ikke slik at andre alltid har rett, og at vi blindt skal gå for det. Men når noen kjenner oss godt og vi stoler på dem, er det fornuftig å i det minste vurdere det. Da kan vi være enige eller uenige, og begge deler er greit.

Et annet eksempel er at hvis sjefen min vil at jeg skal prioritere en bestemt oppgave, kan jeg heller ikke bare la være å bry meg. Jeg er nødt til å lytte til det.

En annen vri på dette er at vi ikke alltid vet hva andre tenker. De tenker kanskje noe negativt, men det vet vi egentlig ikke før de åpner munnen og sier noe. Inntil de åpner munnen, må vi anta at de tenker sitt, og det er helt greit. Tanker er bare tanker, de er ikke det samme som virkelighet. Dessuten er vår oppfatning av hva andre tenker om oss noen ganger knyttet til vår egen usikkerhet - mer enn de er knyttet til andres tanker.

Til slutt er det selvfølgelig noen situasjoner der det faktisk er fornuftig å være likegyldig til andres tanker. Vi kan ikke gjøre noe med det hvis andre bare tenker negativt og ukonstruktivt.

Noen kan for eksempel synes at jeg har på meg en stygg genser, og at det gjør meg til en uattraktiv person. Men hvis jeg synes den er fin, må jeg beholde den på. Eller det kan være at noen andre synes jeg er en idiot. Det er heller ikke særlig konstruktivt.

Hvis andre tenker ukonstruktivt og destruktivt, gir det ikke mening for oss å bruke tid på tankene deres. Med disse ordene vil jeg avslutte dette blogginnlegget med en modifisering av tittelen ovenfor: "Jeg trenger bare å være mer likegyldig til andres ukonstruktive tanker".