Hvis du sliter med kommunikasjon - prøv assertiv kommunikasjon!
Du kjenner kanskje til situasjonen der en kollega henvender seg til deg på jobben for å bli avlastet med en oppgave i siste liten. Kanskje for andre gang denne uken. Det begynner å bli en trend, og du er lei av det. Du har allerede nok å gjøre. Hvis du skal avlaste kollegaen din, må du enten komme på etterskudd med dine egne oppgaver eller jobbe overtid for å bli ferdig med dagens oppgaver. Du vet allerede at det kun er din kollegas jobb, og du føler også at det egentlig er din kollegas problem. Innerst inne tenker du at kollegaen burde gå til deres felles leder for å finne en løsning på kollegaens arbeidsmengde i stedet for at det blir ditt eller noen andres problem.
Hva gjør du i en slik situasjon? Sier du automatisk "ja" og tilbyr din hjelp uten å tenke deg om? Og det fører til at du angrer på avgjørelsen din, får en klump i magen og må jobbe mer eller overtid. Kommer du med en masse unnskyldninger og bortforklaringer på hvorfor du ikke kan hjelpe i akkurat dette tilfellet, men at du egentlig hadde lyst til det? Eller kommer du til å gi et surt eller hardt svar tilbake til kollegaen på en måte som du angrer på i ettertid? I dette blogginnlegget lærer du hvordan du kan håndtere slike situasjoner på best mulig måte, samtidig som du er tro mot deg selv og rettferdig overfor kollegaen din ved hjelp av assertiv kommunikasjon.
Ved å opptre i samsvar med assertiv kommunikasjon vil du oppleve en mer åpen, likeverdig og hensiktsmessig kommunikasjonsform som kan brukes på alle livets arenaer. Assertiv kommunikasjon er kommunikasjon der du er tro mot deg selv, dine egne behov og overbevisninger. Du kommuniserer med respekt for deg selv og den du har med å gjøre. Du verken favoriserer eller overtrumfer andre. Dette gjøres i en grad som ikke går på bekostning av deg selv eller andre, i den forstand at du ikke overskrider dine egne eller andres grenser. Du verken trygler andre om å komme seg ut av en konfliktfylt situasjon eller overmanner andre for å få gjennomslag for et poeng.
Den passive og den aggressive kommunikasjonsformen
Assertiv kommunikasjon står i kontrast til både den passive og den aggressive kommunikasjonsformen. Når du kommuniserer aggressivt, har du som mål å vinne frem med dine argumenter, selv om det går på bekostning av den andre personen i samtalen. Det kan forekomme mer harde, nedlatende, sarkastiske, manipulerende og indirekte truende tendenser i kommunikasjonen. Aggressiv kommunikasjon er når det virkelig gjelder. I møte med kritikk og undertrykkende kommentarer er en aggressiv kommunikasjonsform å gå på offensiven og kritisere og nedvurdere den andre parten ytterligere for å beskytte seg selv. Denne personen kan ha et brennende ønske om å vinne diskusjonen uten å være lydhør eller respektfull overfor den andre parten. Når du derimot kommuniserer med en passiv kommunikasjonsstil, kommuniserer du på bekostning av deg selv. Enten unnlater du å si din ærlige mening, eller så kommuniserer du på en mer selvutslettende, unnskyldende eller indirekte måte for å få frem budskapet ditt. Når du kommuniserer passivt, kan du fremstå som en "pleaser" fordi du alltid opptrer hyggelig og omgjengelig for å unngå konflikter. Du går heller på akkord med verdiene dine enn å stå fast på budskapet ditt.
Less is more - unngå rot
Så hvordan kan du tilnærme deg situasjonen ovenfor med kollegaen din på en selvsikker måte? La oss si at du faktisk klarer å si fra i situasjonen og være tro mot deg selv. Du er bevisst på at du verken opptrer aggressivt eller passivt i situasjonen. Men på hvilken måte tar du ordet i øyeblikket? Bli bevisst på om du forsøker å si ifra med lange forklaringer, unnskyldninger eller forsøk på å oppnå forståelse og eventuelt tilgivelse fra den andre parten. En god tommelfingerregel i assertiv kommunikasjon er å forsøke å gjøre kommunikasjonen så enkel og tydelig som mulig. På denne måten kan man si at mindre er mer. Det betyr at du må unngå detaljer og gå rett på sak. Hvis du kommer med unnskyldninger, bør du være bevisst på hvorfor du har lyst til å unnskylde deg. Blir du usikker på deg selv? Føler du at du ikke har rett til å si ifra?
Gå selvsikkert inn i situasjonen med kollegaen
Så hvordan svarer du på kollegaens spørsmål i eksempelet ovenfor på en assertiv måte? Med utgangspunkt i at du ikke gjør deg selv eller kollegaen din urett, kan du kommunisere tydelig, konkret og respektfullt, uten å gå rundt grøten eller be om unnskyldning, men med konsekvens i kroppsspråk og ordvalg, at du dessverre ikke kan hjelpe kollegaen. "Jeg kan dessverre ikke.". Så enkelt kan det kommuniseres i assertiv kommunikasjon. Men bak det tilsynelatende enkle svaret ligger det en dypere og mer verdifull dynamikk bak valget ditt. Nemlig valget om å opptre autentisk, respektfullt og tro mot deg selv. I det lange løp vil dette ha positive effekter.
Kroppsspråk
Man kan ikke snakke om kommunikasjon uten også å snakke om kroppsspråk. I aggressiv kommunikasjon brukes kroppsspråket tydelig for å understreke et synspunkt eller en posisjon. Kroppsspråket kan virke hardt, mimikken kan være sint og blikkontakten intens. I passiv kommunikasjon kan det oppstå tvetydigheter og motsetninger fordi det oppleves en uoverensstemmelse mellom det som sies med ord og det som sies med kroppen. Sukk, manglende øyekontakt, underdanig kroppsspråk, et tonefall som virker skjørt og ustødig. Når man kommuniserer assertivt, er det god overensstemmelse mellom det som sies med ord og kroppens signaler. Tonefallet er selvsikkert, god og vennlig øyekontakt, tydelighet og respekt.
Personlig tilfredsstillelse og selvtillit
Å kommunisere assertivt er indirekte knyttet til selvfølelsen din. Hvis du praktiserer kommunikasjon der du er tro mot deg selv og dine behov og kommuniserer effektivt og korrekt, kan man si at du indirekte bidrar til å "vanne" selvfølelsestreet. Du viser deg selv selvrespekt, på samme måte som du viser respekt for andre. Som menneske har du en personlig rett til å si ifra og ytre deg, til å uttrykke dine behov, ønsker og meninger. Du har rett til å be om noe du vil ha. Du har også rett til å si "jeg vet ikke" eller "jeg kommer tilbake senere med et svar". Du har faktisk også rett til å ombestemme deg. Alt dette så lenge det er forenlig med å være tro mot deg selv og dermed autentisk. Hvis du vil lese mer om fordelene ved å være autentisk, kan du lese følgende blogginnlegg: https://www.encounter.dk/autencitet/.
Skrevet av Line Kristensen, psykolog ved Encounter
