Alkohol er en stor del av dansk kultur. Fra den hyggelige fredagsbaren til familiefeiringer og julebord er det ofte en naturlig del av mange sosiale sammenkomster. Faktisk er Danmark et av de landene i verden der vi drikker mest alkohol. Ifølge Sundhedsstyrelsen drikker 17 % av den voksne befolkningen mer enn høyrisikogrensen (maks. 10 enheter per uke og maks. 4 enheter ved samme anledning), og det anslås at mer enn 585 000 dansker har et skadelig alkoholforbruk. Dette viser at mange balanserer på grensen mellom et regelmessig forbruk og noe som kan være problematisk.

Alkohol kan skape tilhørighet og gjøre det lettere å være sosial. Et glass vin eller en øl kan gi et sårt tiltrengt avbrekk fra hverdagens stress og gi oss mulighet til å slippe tøylene litt. Mange forbinder det med avslapping og hygge, og det kan være en måte å markere spesielle anledninger på.

Men når går grensen mellom et koselig glass vin og noe som kan bli skadelig? Alkoholbruk blir problematisk når det går ut over helse, parforhold, arbeid eller andre livsområder. Ifølge WHOs diagnosekriterier for alkoholavhengighet må minst tre av følgende seks symptomer ha vært til stede i løpet av det siste året for at alkoholbruken skal være problematisk:

1. Du opplever et sterkt sug etter alkohol.
2. Det kan være vanskelig å kontrollere hvor mye du drikker, eller det kan være vanskelig å slutte å drikke når du først har begynt å drikke.
3. Du opplever fysiske og psykiske abstinenssymptomer (som skjelvende hender, svetting og indre uro) når du slutter å drikke.
4. Du opplever en økt toleranse for alkohol, slik at du må drikke mer for å oppnå samme effekt.
5. Man begynner å nedprioritere og forsømme andre interesser til fordel for alkohol.
6. Du fortsetter å drikke alkohol til tross for at du opplever negative konsekvenser av forbruket ditt.

Myter og stigma rundt alkoholmisbruk

Når vi tenker på en person med alkoholmisbruk, er det ofte et stereotypisk bilde som dukker opp: Vi ser kanskje for oss "mannen på benken", som er hjemløs, sosialt sårbar, drikker hver dag og dessuten drikker alene. Men dette bildet er langt fra virkeligheten og kan bidra til at mange ikke oppdager at de selv eller deres nærmeste har et alkoholproblem.

Alkoholmisbruk kan i realiteten ramme alle - uavhengig av kjønn, alder, bakgrunn eller sosial klasse, og kan ta mange ulike former. Mens noen opplever at alkoholkonsumet går ut over jobb og dagligliv, kan andre opprettholde et fungerende arbeidsliv til tross for avhengigheten. Noen drikker hver dag og opplever en konstant avhengighet, mens andre primært drikker i helgene. Noen drikker primært i sosiale sammenhenger, mens andre drikker alene i det skjulte. Denne variasjonen gjør at alkoholmisbruk ofte kan være vanskelig å oppdage - både for den som drikker og for omgivelsene, særlig i en kultur som den danske, der alkohol er en forventet og normalisert del av så mange sosiale sammenkomster.

Alkoholmisbruk er omgitt av et betydelig stigma. Historisk sett har det å være alkoholavhengig blitt sett på som et tegn på svak karakter eller manglende viljestyrke. Mange forbinder det med tap av kontroll, noe som kan føre til skam og en forventning om at man "burde kunne kontrollere" hvor mye man drikker. Men sannheten er at alkoholmisbruk ikke bare handler om viljestyrke. Det er ofte komplekse psykologiske, biologiske og sosiale faktorer som spiller inn. Stigmaet rundt alkoholmisbruk gjør det vanskelig for mange å søke hjelp - ofte fordi de er redde for å bli stemplet som "svake" eller "uansvarlige".

Risikofaktorer for å utvikle alkoholmisbruk

Utviklingen av alkoholmisbruk kan skyldes en kombinasjon av genetiske, psykologiske og sosiale faktorer. Genetikk spiller en rolle, ettersom noen mennesker har en økt sårbarhet for avhengighet som de kan ha arvet fra foreldrene sine. I tillegg kan det du lærer om alkohol fra foreldrene dine, påvirke forholdet ditt til alkohol senere i livet. For eksempel kan foreldre som ofte drikker alkohol i sosiale sammenhenger eller til daglig, ubevisst normalisere et høyt alkoholforbruk hos barna sine. Motsatt kan foreldre som praktiserer avhold eller snakker om de negative konsekvensene av alkohol, påvirke barna til å være mer forsiktige med alkohol senere i livet. Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt traumer og stressende opplevelser kan øke risikoen for å søke lindring gjennom alkohol.

Hvor kan du få hjelp for alkoholmisbruk?

Hvis du vet at du har et alkoholproblem eller er usikker på om du drikker for mye, kan det være en god idé å snakke med en profesjonell. Det finnes hjelp å få, enten du ønsker å redusere forbruket eller slutte helt:

• Organisasjoner som Alkohol & Samfund, TUBA og de kommunale rusomsorgssentrene tilbyr råd og støtte til både brukere og pårørende.
• Mange kommuner tilbyr gratis alkoholbehandling. Ta kontakt med din lokale kommune for å høre om hvilke muligheter du har.
• Legen din kan gi råd om medisinske løsninger som Antabus som kan hjelpe deg med å holde deg unna alkohol.