Medfølelse som et verktøy for å redusere omsorgstretthet

Hvis vi arbeider med eller har omsorg for noen med en fysisk eller psykisk sykdom, kan vi ofte oppleve at vi tærer på egne ressurser og ender opp med å føle oss utslitt både fysisk og psykisk. Vi kan så å si bli omsorgstrøtte, og dette kan ha en negativ innvirkning på vår egen mentale helse. I dette innlegget vil vi gi deg litt inspirasjon til hvordan du kan bruke medfølelse til å styrke din psykiske helse som pårørende.

Omsorgstretthet kan oppstå når vi befinner oss i situasjoner der vi må yte spesiell omsorg og empati for dem rundt oss. Når vi blir omsorgstrøtte, føler vi oss ofte hjelpeløse, isolerte og ensomme, og vi har økt risiko for å utvikle depresjon, stress og angst. Derfor er det veldig viktig at vi også husker å ta vare på oss selv, ikke bare de rundt oss.

Når vi opplever omsorgstretthet, kan det være vanskelig å takle lidelsen til den vi er glad i på en god måte. Det kan være at vi lever oss for mye inn i den andres lidelse, og det kan føles som om vi nesten tar del i smerten selv. Omvendt kan det også være at den konstante dragningen av omsorg i stedet reduserer vår evne til empati med den vi har foran oss.

Når vi er omsorgspersoner for mennesker som har det vanskelig, kan det være godt å trene på å føle empati. Det kan være nyttig å skille mellom empatisk lidelse og medfølelse, og begynne å trene på å fokusere på medfølelse.

Empatisk lidelse er vår evne til å forstå og leve oss inn i andre menneskers følelser og situasjon, mens medfølelse er vår vennlighet og velvilje overfor andre mennesker. Empatisk lidelse oppstår for eksempel når vi fokuserer på hvor vanskelig våre pårørende har det, og hvor vanskelig det er for dem. Empati er generelt en verdifull menneskelig egenskap, men den kan også utløse mange negative reaksjoner hos oss under feil omstendigheter.

Det som skjer når vi som pårørende lever oss inn i den pårørendes lidelse, er at vi aktiverer nettverk i hjernen som er forbundet med empati for smerte. Når disse nettverkene aktiveres, slutter vi faktisk å skille mellom oss selv og vår pårørendes lidelse, og dette øker de negative følelsene i oss selv.

Medfølelse , derimot, er det som skjer når vi velger å fokusere på vår kjærlighet til våre medmennesker, eller på ønsket om at de skal få et liv som også er fylt av glede. Det er knyttet til evnen til å være til stede i den lidelsen som oppstår i oss selv og i andre, men uten å miste oss selv i den andres lidelse. I motsetning til empatisk lidelse har medfølelse i nyere forskning blitt knyttet til økte positive følelser og ser ut til å bidra til å beskytte oss mot omsorgstretthet og forebygge ulykkelighet.

Når vi velger å fokusere på ønsket om et godt liv for våre nærmeste og på vennlighet og positive følelser for både oss selv og menneskene rundt oss, aktiverer vi de nettverkene i hjernen som er knyttet til belønning og tilknytning. Dette fokusskiftet reduserer de negative følelsene våre og øker til og med de positive følelsene i oss. Samtidig har fokus på vennlighet og velvilje også den fordelen at vi føler oss mer imøtekommende og får lyst til å gjøre noe godt for oss selv og andre.

En dreining mot medfølelse kan derfor være et godt verktøy for å hjelpe oss gjennom en vanskelig tid og styrke motstandskraften vår når menneskene rundt oss trenger at vi er sterke.

Det finnes artikler og bøker samt medfølelsesøvelser på ulike nettsteder og apper der du kan lære mer om medfølelse. Hos Encounter kan vi også støtte deg med konkrete verktøy for å lære hvordan du kan skifte fokus og øve på metoder for å redusere negative tankemønstre.

Kilder:

Medfølelse er ikke uttømmende. Artikkel fra FSK, Faglig forening for kreftsykepleiere 2022, av Nanja Holland Hansen

Om å bestride begrepet "medlidenhetstretthet": Integrering av funn fra sosial nevrovitenskap og egenomsorgsforskning. Artikkel fra Elsevier, Collegian 27. 2020 av Anne Hofmeyer, Kate Kennedy & Ruth Taylor.