Samtale med pårørende

Forskning viser at du som pårørende til en person med en kronisk sykdom har økt risiko for å utvikle en stressreaksjon. Dette skyldes ofte at du som pårørende ofte må utføre mange oppgaver i hverdagen, samtidig som mye tid og ressurser kan gå med til å støtte den syke i å motta behandling eller bare fungere i hverdagen. Det kan derfor være avgjørende at du søker profesjonell hjelp for å stå distansen som pårørende. I et terapi-forløp som fokuserer på din rolle som pårørende, vil du bli styrket i å ta vare på ditt eget velvære samtidig som du støtter den som er syk. Du får kunnskap og verktøy til å forstå dine egne reaksjoner og til å styrke kommunikasjonen med dine nærmeste, slik at dere sammen kan håndtere situasjonen på best mulig måte.

Som pårørende kan du reagere på mange måter, og ingen av dem er den riktige reaksjonen. Det er greit å føle seg trist og forvirret, selv om man ikke nødvendigvis står i sentrum for oppmerksomheten. I det følgende beskrives ulike reaksjoner som kan oppstå hos pårørende:

• Utmattelse/tretthet
• Bekymringer for økonomien
• Tristhet og krise over at livet har endret seg, og at planer for fremtiden er skrinlagt eller urealiserbare.
• Angst, tristhet, sinne og resignasjon
• Skyldfølelse over å være sunn
• Skam over å føle seg overbelastet
• Forsømmelse av sosialt liv og fritidsaktiviteter

Dette betyr at du som pårørende ikke nødvendigvis lever et problemfritt liv. Generelt vil pårørende oppleve at det blir mindre tid og energi til å håndtere egne utfordringer på jobb og i andre deler av livet. Dette kan påvirke karrieremulighetene og føre til tap av nettverk når det er færre ressurser til å opprettholde vennskapelige og profesjonelle relasjoner.

Når vi elsker hverandre, bærer vi hverandres byrder. Noen byrder er tunge og vanskelige å bære, mens andre er helt greie. I forholdet til våre nærmeste ønsker vi ofte å unngå å belaste og være til bry for hverandre - dette gjelder både barn og voksne. Dette kan imidlertid føre til at den syke og de pårørende unngår å snakke om det som er vanskelig, av frykt for å såre eller bekymre den andre parten. På denne måten kan "kjærlighetsskjoldet" skape avstand i forholdet til den syke, fordi det som ikke snakkes om, typisk vil ta opp plass i relasjonen. Dette resulterer ofte i gjensidige misoppfatninger om hvordan den andre parten tenker og føler. Dette kan føre til at du som pårørende utilsiktet sier eller gjør noe som sårer den syke eller viser misforstått omtanke. Det er derfor viktig å styrke kommunikasjonen mellom dere og bli tydeligere på individuelle behov og grenser, samt felles ønsker.

Som pårørende er det vanlig å neglisjere egne følelser og reaksjoner fordi fokuset er på den som er syk. Denne tendensen kan ofte bli forsterket av både helsevesenet og nettverket, som ikke interesserer seg for hvordan den pårørende har det.

Jo nærmere du står den syke i relasjon, desto mer berørt vil du typisk være. Det er derfor viktig at det også tas hensyn til dine behov, slik at det ikke bare er den syke som blir tatt hensyn til og ivaretatt. Vi vet at sosial støtte er en viktig faktor i tilfriskningen, så det kan også være en fordel for den syke at du tar vare på deg selv, for eksempel gjennom terapi.

I et pårørende-forløp får du rom til å ta opp hvordan du har det som pårørende uten å måtte spille rollen som den "gode og ukuelige pårørende". Du får mulighet til å lufte frustrasjonene dine i et rom der du ikke trenger å vise hensyn til den som lytter. Med konkrete verktøy får du hjelp til å ta vare på velværet ditt på best mulig måte under de gitte omstendighetene.

Psykologen vil støtte deg i å skape en struktur i hverdagen som rammer inn din rolle som pårørende. Mange pårørende har nytte av strukturer som gjør det tydeligere når de er tilgjengelige for den syke, og når de har "fri". Det høres kanskje litt brutalt ut, men alle har behov for å kunne lade opp til en viss grad og ikke være "på vakt". Dette gjelder selv om den syke er barnet ditt.

Hvis du er i den situasjonen at du også har barn som er berørt av situasjonen til den berørte personen, vil du få kunnskap om barn og unges reaksjoner, samt verktøy for å støtte deres trivsel. Når du har mye å gjøre som pårørende, kan du miste oversikten. Du klarer kanskje ikke å prioritere gjøremål og aktiviteter som er i tråd med dine behov og verdier. Dette kan ofte føre til mye dårlig samvittighet, noe som er veldig slitsomt og lite hjelpsomt i lengden. Psykologen hjelper deg med å prioritere de tingene som er viktigst for deg i hverdagen, og etablere den atferden som er nødvendig for at du skal kunne lade opp dine egne batterier. Å ta vare på ditt eget velvære må være en førsteprioritet for deg, men også for den som lider, som ofte er så utrolig avhengig av deg for å fungere og ta vare på deg selv.